Elŝuti PDF-on
Reiri al la rakontolisto

Kvifor flodhestar ikkje har hår Tial hipopotamoj ne havas hararon

Verkita de Basilio Gimo, David Ker

Ilustrita de Carol Liddiment

Tradukita de Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand

Laŭtlegita de Kristofer Olai Ravn Stavseng

Lingvo norvega (nynorsk)

Nivelo 2-a nivelo

Laŭtlegi la tutan rakonton

Legrapideco

Aŭtomate ludi la rakonton


Ein dag gjekk Kanin langs elvebreidda.

Iun tagon Kuniklo marŝis laŭ la riverbordo.


Flodhest var der òg. Ho gjekk ein tur og åt litt fint grønt gras.

Hipo ankaŭ estis tie, kie li promenis kaj manĝis iom da bongusta verda herbo.


Flodhest såg seg ikkje for, så ho var uheldig og trakka på foten til Kanin. Kanin skreik og byrja å ropa til Flodhest: «Hei, Flodhest! Ser du ikkje at du trakkar på foten min?»

Hipo ne vidis ke Kuniklo estis tie kaj ŝi senintence paŝis sur la piedo de Kuniklo. Kuniklo ekkriis al Hipo, “Vi, Hipaĉo! Ĉu vi ne vidis ke vi paŝas sur mia piedo?”


Flodhest bad om unnskyldning til Kanin: «Eg er lei meg, venen min, eg såg deg ikkje. Ver så snill å tilgje meg!» Men Kanin ville ikkje høyra, og han ropte til Flodhest: «Du gjorde det med vilje! Ein dag kjem du til å få sjå! Dette kjem til å straffa seg!»

Hipo pardonpetis al Kuniklo, “Mi tre bedaŭras. Mi ne vidis vin. Mi petas vian pardonon!” Sed Kuniklo ne volis aŭskulti kaj li kriis al Hipo, “Vi faris tion intence! Iutage vi vidos! Vi pagos!”


Då drog Kanin for å finna Eld, og han sa: «Dra og brenn Flodhest når ho kjem ut av vatnet for å eta gras. Ho trakka på meg!» Eld svara: «Ikkje noko problem, Kanin, venen min. Eg skal gjera akkurat det du bad meg om.»

Kuniklo iris trovi Fajron kaj diris, “Iru kaj bruligu Hipon, kiam ŝi elvenis de la akvo por manĝi herbon. Ŝi paŝis sur min!” Fajro respondis, “Neniu problemo, Kuniklo, mia amiko. Mi laŭ via demando faros.”


Seinare åt Flodhest gras langt frå elvebreidda då det plutseleg sa «svisj!» Eld vart til flammar. Flammane byrja å brenna håret til Flodhest.

Poste Hipo estis manĝante herbon malproksime de la rivero, kiam, “Vus!” Fajro ekflamiĝis. La flamoj ekbruligis la hararon de Hipo.


Flodhest byrja å gråta og sprang mot vatnet. Alt håret hennar brann opp i elden. Flodhest gret: «Håret mitt har brunne opp i elden! Du brann alt håret mitt! Håret mitt er borte! Det vene, vakre håret mitt!»

Hipo ekploris kaj kuris al la akvo. Ŝia hararo tute forbrulis per la fajro. Hipo senĉese kriis, “Mia hararo forbrulis en la fajro! Mia hararo estas forbrulinta! Mia bela hararo!”


Kanin var glad for at håret til Flodhest brann. Og den dag i dag, av frykt for elden, går ikkje flodhesten langt frå vatnet.

Kuniklo ĝojis ke la hararo de Hipo estais forbrulinta. Kaj ĝis nun, pro timo de fajro, la hipopotamoj neniam iras malproksime de la akvo.


Verkita de: Basilio Gimo, David Ker
Ilustrita de: Carol Liddiment
Tradukita de: Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand
Laŭtlegita de: Kristofer Olai Ravn Stavseng
Lingvo: norvega (nynorsk)
Nivelo: 2-a nivelo
Fonto: Why hippos have no hair el la Afrika Rakontolibro
Krea Komunaĵo Permesilo
Ĉi tiu verko estas disponebla laŭ la permesilo Krea Komunaĵo Atribuite 3.0 Tutmonda.
Opcioj
Reiri al la rakontolisto Elŝuti PDF-on